top of page

Ryggsmerter

Physiotherapy
Akutte ryggsmerter

AKUTTE RYGGSMERTER

Det er svært vanlig å få ryggsmerter. 80-90% av befolkningen vil oppleve én eller flere perioder med smerter i ryggen i løpet av livet. Smertene kan oppstå grunnet hverdagslige aktiviteter og mange ganger kan det være vanskelig å fastslå utløsende årsak til den vonde ryggen. Ved akutte ryggsmerter vil man kunne føle seg fastlåst - at man ikke klarer å bevege seg ut av en posisjon. Derav begrepet “låsning i ryggen”. Dette er ofte på grunn av at omkringliggende muskulatur spenner seg opp og ikke er så medgjørlig.

 

Akutte ryggsmerter betyr IKKE at du har en skade i ryggen.

​

 
Årsaken til akutte ryggsmerter er ukjent og det er vanskelig å si eksakt hvilke strukturer som er involvert. Hvilket vil si at flere personer med samme symptomer kan ha forskjellige årsaker til smertene. Kiropraktoren kan, på bakgrunn av anamnestisk samtale og en grundig klinisk undersøkelse, allikevel gi en kvalifisert vurdering av årsakssammenheng og derav gi et tilpasset behandlingsopplegg og gi råd, samt øvelser og treningsveiledning. Dette for å kunne gjenoppta normal aktivitet så raskt som mulig.

 

Generelle råd til de med ryggsmerter:

  • Viktig å holde seg i gang med så normal og variert aktivitet som mulig.

  • Smerter ved aktivitet er ikke et tegn på at du skader ryggen eller forverrer situasjonen på sikt.

  • Bruk av smertestillende medisin kan være nødvendig for å få sove og søvn er viktig for helingsprosessen.

  • Mange opplever at å ligge på ryggen er bedre enn å sitte.

  • Ryggen er laget for bevegelse og belastning. I de aller, aller fleste tilfeller tar ikke ryggen skade av bevegelse og aktivitet - Tvert i mot!

LANGVARIGE RYGGSMERTER

I’m a paragraph. Double click here or click Edit Text to add some text of your own or to change the font. This is the place for you to tell your site visitors a little bit about you and your services.

Langvarige ryggsmerter

PROLAPS / ISJIAS

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den består av ensamling med nervetråder som starter i forskjellige nivåer i nedre rygg og går gjennom bekken og sete, til baksiden av låret og leggen og ned til fotsålen og tærne. På vei ned gir isjiasnerven forsyning til nesten alle strukturene i områdene som den passerer forbi. Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette kan være at det oppstår et skiveprolaps nederst i ryggen som skaper et fysisk trykk på nerven og/eller en akutt betennelsesreaksjon rundt nerven. Hos eldre pasienter kan det også være forkalkninger og slitasje som gjør at plassforholdene for nerverøttene blir dårligere og til slutt kommer i klem.
Mange av oss går rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget
En frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse, og dermed symptomer ned i benet, oppstår. Vi vet nå at ca. 50% av befolkningen går rundt med et skiveprolaps i ryggen til enhver tid. Dette betyr faktisk at det å ha et skiveprolaps er mer en normal tilstand enn det motsatte. «Bare» mellom 5 og 10% av pasienter med ryggsmerter har ekte isjias. Isjas kan være svært plagsomt og langvarig, og medfører ofte lang tids sykemelding, men 80% blir bra i løpet av 3 måneder.
Bare 5% av alle pasienter med skiveprolaps og isjias trenger operasjon.
VANLIGE SYMPTOMER
  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden eller utsiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
  • Nervesmertene er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en «elektrisk strøm» eller et «tak» inne i benet.
  • Nedsatt kraft i foten og vanskeligheter med å gå opp på tå eller hæl
  • Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller være borte, følsomheten i huden kan være redusert eller endret og kraften i enkelte muskler kan være redusert eller borte.
  • Det kan ofte være store smerter i benet dersom man strekker benet helt ut eller dersom du bøyer deg fremover med strake ben.
UNDERSØKELSE OG BEHANDLING HOS KIROPRAKTOREN
Hos kiropraktoren kommer du raskt til undersøkelse og får stilt en diagnose. Basert på dette blir du satt under riktig behandling. Kiropraktorer behandler isjias og kan fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi. Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Kiropraktoren kan henvise til CT- og MR-undersøkelse som er de beste undersøkelsene for å kartlegge et skiveprolaps. CT og MT bilder gir en god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tilfeller et viktig supplement til den kliniske undersøkelsen.
Behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven, samt behandle sekundære plager som gjerne oppstår over tid. Med bedre bevegelse forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres. Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir vel så gode resultater som operativ behandling på sikt. Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat.
Kiropraktoren tilpasser sine behandlingsteknikker basert på funnene i undersøkelsen. Behandlingsmetodene som brukes er skånsomme og sikre.
OPERASJON
Bare 5 % av de som får isjias må opereres. Ved vannlatingsforstyrrelser, problemer med å holde på avføring og ved nummenhet i skrittet og innsiden av lårene skal det henvises til operasjon umiddelbart. Du skal også vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt, ofte i samarbeid med fastlegen. Mange blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.
RÅD TIL SELVHJELP
  • Hvis du klarer å bevege deg litt er det veldig bra å rusle litt rundt i huset eller å ta deg korte turer ute. Heller flere korte turer enn en lang.
  • Varier med hvile i smertelindrende stillinger i liggende på ryggen, gjerne med en pute under knærne, eller i sideleie.
  • Sitt minst mulig! Trykket i skiven er størst når du sitter….
  • Unngå i begynnelsen aktiviteter som øker smertene i benet.
  • Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen eller dersom du trenger litt smertelindring for å få bevege deg i det heletatt.
  • Bruk gjerne en ispose over nedre korsrygg og/eller sete i 15 minutters intervaller for smertelindring.
  • Masser gjerne de ømmeste punktene i sete, lår og legg for å dempe muskelsmertene. Dette kan gi noe smertelindring.
Prolaps
Anchor 1

TILBAKEVENDENDE RYGGSMERTER

Dessverre opplever mange tilbakevendende episoder av ryggsmerter. I en del tilfeller er det snakk om gjentatte episoder av akutt vondt i ryggen, og dette er noe svært mange opplever. Det kan være både måneder og år mellom hver episode. Hvis man derimot merker at det blir kortere og kortere tid mellom hvert tilfelle, og disse blir mer og mer smertefulle, så sier vi du har tilbakevendende ryggsmerter.
​
Mange tilfeller av tilbakevendende korsryggssmerter går over, både med og uten behandling. Men når episodene blir verre og verre, kan det være en god idé å vurdere rehabiliterende trening for ryggen. Forskning har vist at mange tilfeller av tilbakevendende ryggsmerter kan forebygges ved regelmessig og strukturert trening.
bottom of page